GK sparing

Metode

Modellen bygger på den offentlig beskrevne investeringsmetoden til Thomas Nielsen og Veritas-fondet: kvalitet til en fornuftig pris (quality at a reasonable price, QARP). Den er implementert i Python og tilpasset nordiske børsnoterte selskaper. Enkelte valg i scoring og vekting avviker fra den opprinnelige metoden.

Scoringen er relativ. Et selskap får poeng ut fra hvor det står i forhold til resten av universet, som er ca. 1 500 nordiske børsnoterte selskaper. Alle scores på samme måte, vurdert på 10-års historikk.

Fra data til portefølje

1
Ti års historikk
For hvert nordisk børsnotert selskap samler vi opptil ti år (40 kvartaler) med regnskapstall.
2
Sju nøkkeltall
Fra historikken beregner vi sju mål på lønnsomhet, vekst, finansiell styrke, stabile resultater og prising.
3
En poengsum fra 0 til 100 for hvert nøkkeltall
Hvert nøkkeltall sendes gjennom en kurve kalibrert mot hele universet, slik at medianselskapet får 50.
4
Fire søyler
En søyle er gjennomsnittet av poengsummene til nøkkeltallene den består av.
5
Én samlet poengsum
De fire søylene kombineres med et vektet geometrisk gjennomsnitt.
6
En konsentrert portefølje
De 12 høyest rangerte kvalifiserte selskapene eies. Vekten øker med poengsummen, men er begrenset til 10 % per posisjon.

De fire søylene

Hvert nøkkeltall gjøres om til en poengsum fra 0 til 100 med en transformasjonskurve. Vi mener at mange nøkkeltall ikke henger lineært sammen med hvor god en aksje er: det første steget fra dårlig til bra betyr ofte mer enn det siste steget fra veldig bra til ekstremt. Soliditet er et enkelt eksempel. Går den fra 30 % til 100 %, blir selskapet mye tryggere. Går den fra 500 % til 600 %, endrer det nesten ingenting. Kurven sørger for at poengene gjenspeiler det.

Prikken på hver kurve er medianen i investeringsuniverset, som får 50.

Lønnsomhet

30 % av samlet poengsum

Gjennomsnittlig egenkapitalavkastning (ROE)

S-kurve: ROE skiller selskapene mest i midten, mens de ekstreme endene sier det samme uansett hvor ekstreme de er.

Gjennomsnittlig bruttomargin

Jo høyere bruttomargin, jo flere poeng, jevnt hele veien. Her mener vi sammenhengen er jevn: hvert ekstra prosentpoeng teller like mye.

Vekst

30 % av samlet poengsum

Gjennomsnittlig omsetningsvekst

Solid vekst belønnes, men ekstrem vekst gir lite ekstra. Vekst er lite varig, og svært høy vekst fortsetter sjelden.

Kontantgrad

Jo mer av overskuddet som blir til kontanter, jo bedre, opp til 120 %. Mer enn det regner vi ikke som bedre kvalitet.

Robusthet

20 % av samlet poengsum

Soliditet

God soliditet gir poeng, men gevinsten flater ut. Et selskap med 500 % er ikke mye tryggere enn ett med 300 %.

Resultatstabilitet

Jo stabilere marginer, jo flere poeng. Stabile marginer tyder på et selskap som er robust og lite påvirket av konjunkturer, sykluser og andre ytre forhold.

Prising

20 % av samlet poengsum

Syklisk justert P/E

Billige aksjer belønnes sterkt, mens forskjellen mellom dyre og svært dyre betyr lite. P/E kan bli gigantisk når inntjeningen nærmer seg null, og om aksjen er dyr eller svært dyr er uansett uinteressant: det er forskjellen mellom lav og moderat P/E som betyr noe.

Hvorfor geometrisk gjennomsnitt

samlet = Lønnsomhet^0,30 × Vekst^0,30 × Robusthet^0,20 × Prising^0,20 vektet geometrisk gjennomsnitt

I et vanlig snitt kan sterke søyler veie opp for en svak. Her trekker en svak søyle mer ned. Vektene står i tabellen under.

Hypotetisk	Lønnsomhet	Vekst	Robusthet	Prising	Snitt	Samlet
Vekt	30 %	30 %	20 %	20 %
Selskap A	80	80	80	80	80	80
Selskap B	95	95	95	20	80	70

Vekter i porteføljen

vekt_i = score_i³Σ score_j³ maks 10 % per selskap

Tredjepotensen gir de beste mer vekt: 80 poeng mot 70 gir 1,5× så stor vekt. Det som overstiger taket fordeles på de andre.